Eller “den som venter lenge, venter på noe godt” som en også kan si. Jeg sier meg enig i begge utsagnene i forhold til de aller første pellis og fuchsia stiklingene jeg fikk i hus! Da Turbolotte i sommer var så utrolig snill å klippe noen stiklinger til meg, var jeg fast bestemt på at jeg skulle få alle til å overleve. (Jepp, startet veeeldig optimistisk) Selvfølgelig så klarte jeg ikke det da… Dette var jo den aller første gangen jeg prøvde meg på dette, og en kan jo ikke vente det store av ei som ikke har hatt noe blomster-interesse tidligere. MEN jeg kan si at over 60 % av dem har overlevd:-)
Det har vært spesielt to stiklinger som jeg har slitt med. En pellis og en fuchsia. De har truet med å dra inn årene gang på gang… siste gang hadde de kastet alle bladene og sto der nakne og trassige. Jeg var jo litt fortvilet da disse to var blomster som jeg virkelig så frem til blomstring på! Pelargonium Westdale Appleblossom og fuchsia Fay. Jeg sa “trassig kan jeg også være” og fortsatte med vanning.
Nå vettu… nå har de virkelig våknet så smått til live igjen :-))) …etter 2 md ! Her er de avbildet med et par andre av stiklingene som ble tatt samtidig.
Så ja, det lønner seg å være tålmodig og ikke gi opp. De kommer smått og sent…men de kommer! Jeg skjønner at når en har mange flere pelliser enn det jeg har, så blir det nok litt anderledes med hvor mye tid en gidder å bruke på hver lille stikling. Men dette har vært en skikkelig fin trening og lærdom for meg :-)
Nå håper jeg bare at de fortsetter å vokse og klarer seg over vinteren.
Innlegg
