Det finnes ikke så mye som slår en gåtur ute i den varme vårluften der fuglesangen nesten er overdøvende – men åh så vakker 
Det er så deilig å kunne slippe hunden fri ute på åkeren og ikke bekymre seg over biler eller andre tur-gåere. Her er det bare å sette nesa i sky og løpe så fort som overhode mulig i hvilken som helst retning! (Hunden altså…) For å si det slik, jeg så ikke så mye av hunden på turen. Hun storkoste seg og hadde hundre nye lukter å sjekke ut. På vei hjem ble matmor litt for treig så bikja løp strake veien hjem uten å vente…
Tok et lite bilde av henne i det fjerne (kremt) og så noe i bildet som jeg måtte se litt nermere på…
Nå har det seg slik at de siste ukene har vi hatt en liten misstanke om at naboungene har “tatt” blomsten som har stått ute i kuven ved døra. De pleier nemlig å “ta” Velkommen-skiltet vårt for å henge det på dukkestua si….sammen med fuglemateren… Men det viste seg at i dette tilfellet var de faktisk uskyldige…
Midt på åkeren lå (flaut å si det) plastikk blomsten min. (Ser at det er en pellis…ikke sant?) *host* Må ha blåst kraftig rundt hushjørnet ja…
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar