Tilbake til fortiden…

Nå kan vi straks konstantere at høsten er her! Det høstes og treskes for fult i området, og ikke et eneste jorde står uberørt…

Treskere går i ett sammen med korntørker og traktordur..ikke mye fred i heimen for øyeblikket. Vepsene er nesten borte, men fluene har begynt å bli skikkelig dorske og plagsomme…

I natt var det nesten kuldegrader for første gang i år (nå snakker jeg om denne siden av sommeren…) Det var målt 0.1 grader i natt.

Men på dagtid har vi vært utrolig heldige med deilig solvær med liten vind! Ca 18-22 grader denne helgen. Vi har storkost oss i denne sensommershelgen og har også fått vært på en sensommerfestival. Det var på Gamle Våle prestegård. Her var alt av gammelt utstyr fra våronn og slått utstilt sammen med div andre håndarbeids- og matlagingskunstner. Mye spennende for både store og små.

Gamle vaskebrett har nok de aller fleste av oss noe forhold til, enten etter bestemor eller kanskje noen til og med har brukt et slikt et selv? Husker vi prøvde slike på skolen.

Såpen som blir brukt “Sunlight” kjenner jeg igjen fra gamle reklamer i gamle dameblader! Så morsomt å se :-)

Her blir altså vannet kokt opp på gammel vedovn for så å bli helt over i vaskebaljen.

 

Vi kan vel alle være glad for å slippe dette i hverdagen! Her var det ikke snakk om å hive tøy i en maskin for så å trykke på en knapp… Muskelkraft trenger man her ja, og dette tok “litt” lengre enn 5 minutter… Men når jeg tenker meg om litt…hadde de det ikke litt bedre før allikevel?? Var det ikke mindre stress og kav, og mer tid sammen med familie??

Gamlekara ute på skauen jobbet utrolig hardt! Men de visste å ta seg tid til skikkelig mat og god kaffe midt i skauen. Det kokt ordentlig kaffe på stor kanne, samt stekt flesk som de hadde på hjemmebakt brødskive.

Det høres jo veldig godt ut (bacon og brød) og alt smaker jo bare helt utrolig nydelig ute i naturen i forhold til hjemme. Den friske luften må jo ha en viss innvirkning på smakssansene våres…

Hester på gården var et must. Det var mer enn nok arbeid å få unna som en manns muskelkraft ikke klarte alene. Da var en skikkelig god norsk hardfør hest det beste en kunne ha til hjelp.

De ble også stelt utrolig bra med da dette var del av livsbrødet. Pløying, harving og tresking gikk unna med disse kraftfulle dyra :-)

 

Men av og til så måtte man brette opp ermene og slipe div utstyr for å gjøre grovarbeidet selv…

Mannen med hjåen ja… ser ikke så ille ut her spør du meg! Disse heldige karene har til og med fått med seg en felespiller! Lurer på om hans misjon er å hjelpe dem å holde takten…?? ;-)

 

Neka ble bundet sammen for hånd før de ble satt opp mot hverandre for å tørke ute på åkeren.

Dette gjøres fremdeles hos bønder som binder og selger egne nek. Men forskjellen her er at det blir brukt en binde-maksin til dette.

Uansett maskin eller ikke så er dette også masse arbeid med forsvinnende liten fortjenste for bønder i dagens samfunn.

Speidere, kuer (ingen sammenlikning) og høyhopping avrundet denne begivenhetsrike dagen på gården.