Først av alt.. jeg var veeeldig flink i dag da jeg svippet innom butikken på vei hjem! Jeg kjøpte kun den ene billedrammen som planlagt! *klapper meg selv på skulderen* Skulle gjerne hatt en ramme som var mye bredere, men dette for holde for øyeblikket.
Da vi var i Canada i fjor høst for å besøke familien, fikk jeg med et gammelt broderi av svigermor. Det var et bilde hun selv hadde brodert da hun gikk gravid med Popeye! Jeg husker selv dette natta-rimet fra da jeg var liten pike. Hver kveld i de månedene av året som min bestemor var på besøk, pleide hun å si dette samt andre go’natta rim før vi sovnet. Hver kveld kom hun inn og satte seg på sengekanten og gjentok dem sammen med oss. Jeg husker at hun alltid hadde på seg et forkle med lommer i. Og i de lommene var det ALLTID ett eller annet spennende! Noen ganger var vi heldige og fikk lov til å få en av de skattene hun gjemte der. Som regel var det en liten engelsk karamell!! På den tiden var det heller skjelden at vi fikk godtterier – så de kveldene vi hadde vært ekstra snille og fikk en hver – var noe spesielt. Ja jeg vet… ikke bra å sutte på karamell i senga etter tannpuss… men dette har skapt noen helt spesielle barndomsminner som jeg tenker tilbake på med et smil om munnen :-)
Jeg hadde ikke lyst til at dette skulle bli liggende i en skuff og bli glemt bort. Så derfor måtte jeg finne en billedramme som jeg kunne sette det inn i og henge på veggen. Det var beregnet på å gå i arv. Men da det ser ut til at det kan bli vanskelig å bli velsignet med en liten hjerteknuser, så fant jeg ut vi får henge det opp på veggen nå. Det er noe beroligenes over dette bildet og verset. Jeg liker det. Kanskje fargene ikke er de beste og kræsjer litt med resten, men det betyr heller lite i dette tilfellet synes jeg.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar