Jordhauger og sølepytter å sånt…

Hva skal en gjøre når lysten til å blogge er på topp, men ideène om hva en skal blogge om er på bunn?? Dette problemet sitter jeg med akkurat nå! Dette er en av de dagene hvor stortsett ingen ting skjer! Samtidig tror jeg at jeg glemte hjernen på igjen på jobben..Er det mulig å være så tom i toppen? Blæææ….

Anyhuuu…. mens gubben sitter å spiller og mitt besøk (storesøs) ser på Buffy (!!!) tar jeg en runde  rundt huset med kamera for å knipse i vilden sky. Det første som møter meg når jeg går ut døra, er en stor sandhaug som ble dumpet hos naboen i går kveld kl 22:30! Lovlig sent spør du? Jada, men like nysgjerrige var vi i går kveld da vi hørte alt bråket og ikke visste hva som foregikk. To hoder med 4 par kulerunde øyne saumfarte området utenfor… (les min søster og meg selv)

Åneeeeii… jeg har blitt ei av de kjærringene som smugkikker gjennom gardinet når noen beveger seg utenfor! Er det mulig?

Hva er det som gjør oss så nysgjerrige igrunnen? En trang til å vite alt som skjer rundt oss? Mangel på action i våre egne liv? (yeah right… *kremt*) Uansett så tror jeg at dette er noe som  ligger i oss alle, om en vil innrømme det eller ikke.

Mulig de fleste av oss gjemmer oss bak unnskyldninger som “Vi bare passer på nabolaget i tilfelle innbrudd/tyveri” noe som jeg vil påpeke at er VELDIG viktig! La oss fortsette…

Rundt hjørnet fant jeg noen leker etter ungene i nabolaget. Her ligger de altså strødd utover hele plenen sammen med en haug umodne epler som de har plukket fra treet og muligens kastet etter hverandre.

Det er igrunnen godt å se at det fortsatt er unger som setter pris på leke ute i det fri istedet for å sitte inne forran dataen og tv`n.

Jeg husker selv tilbake da jeg var på den alderen. Det var ikke snakk om å få være inne å leke, her var det rett ut og finne på noen enten i skogen eller lekeparken. Jeg synes forresten ennå at det er kjempegøy å klatre i trær og å klatre opp langs fjellsider/skråninger (vel å merke de  små…jeg er da ikke ung lengre heller!)

På den tredje siden av huset finner vi verandaen/terrassen. Her er det usigelig deilig å slappe av etter jobb (vel å merke når det er sommer og varmt) Neste år er drømmen/planen at den skal være fult opp med blomster og en liten paviljong :-) Men detter er noe vi har oppe på selve terrassen… Hva befinner seg under mon tro? Er vel heller sjeldent at vi tar en titt der….

Som forventet var det en del skrot der. Mørkt var det også. Her har mang en mus tatt seg en tur…men kattene er ikke langt bak så det er heller en utrygg fremtid for dem for tiden. Men kameraet fanget noen intressante ting ! Det gamle vinduet kunne jeg kanskje ha gjort noe med? Tror jeg må ta en liten prat med huseier og spørre om det er greit om jeg fisker det frem :-) Mulig det er for mye råte i det, men det skal jeg nok finne ut av.

Det finnes ingen blomsterbedd å snakke om rundt huset, men et par blomster fant jeg jo i hekken..

Så litt utsikt fra den siste siden av huset. Lite med blomsterbedd som sagt. Men vi kan jo endre på det til neste år… om jeg bare kan få disse nabobarna til å la være å plukke alt som blomstrer…

 

Merker på åkeren at det snart er tid for innhøsting. Det går alt for fort spør du meg. Denne sommeren har flydd likså den i fjor.

 

Men trøsten er kanskje at vi får en veldig fin høst?

 

 

Til slutt på min lille runde rund huset ble det et lite profilbilde av ringeklokken på veggen… Altså, ikke en vanlig ringeklokke som vi normalt har *ding-dong* liksom.. Nei dette var type “skoleklokke” som vi alle husker så godt fra barneskolen. Var det for å slippe å skrike etter mannen på åkeren når maten var ferdig, eller var den koblet opp til telefonen (litt mer trolig).. Jeg synes nå de mat-klokkene de hadde på toppen av uthuset før i tiden er mye tøffere enn disse…men vi kan vel kalle det litt “retro” kanskje?

Sånn blir det når man har en dag der det ikke finnes noe å blogge om, en dag der hjernen rett og slett har tatt ferie.. Hvorfor gidder jeg å skrive her når det ikke finnes intressante tema å skrive om? Vel, dette er strengt tatt skrevet for meg selv og de som “gidder” å bruke et par minutter på andres “svader”. Jeg har det morro og det er det som er det viktigste for meg :-) Tjo-heiiii…