I found you and you found me, together we will grow. Together we will fill our days with love from up above. My heart is yours as yours is mine - we'll never be alone. All we need is the love we share - and we'll never let it go.



Please don't copy from this blog without asking first!


15. aug. 2010

Er det noe rart egentlig…

Ja for dette her er jo bare helt vanvittig!! Her var det mega deilig vær i går, 27 grader og vindstille. Og i dag våknet jeg opp til et overskyet og vindfult vær. Dette var jo ikke planen!

Da sier jeg bare… “Er det noe rart at vi alle blir sjuke på denne årstiden” !!! For jeg vil ikke kalle det “sommer” lengre… Sommeren er for lengst over. I hvertfall de somrene som jeg husker fra da vi var barn. Nå er det bare utspekulert terging av oss stakkars nordboere som lengter etter en sommer som har mer enn to sammenhengende dager med sol…. Det går fra å være 26 grader en dag, til regn og vind med temperaturer ned i 16 grader den neste.

Det minner meg så om en film som jeg så for så uendelig mange år siden. Ikke husker jeg hva den het, men noe av historien sitter som limt på netthinnen. Med fare for å gjengi dette helt feil så tar jeg det enkelt. Det var et sted der det regnet kontinuerlig. Sola var et vakt minne. Her måtte alle under solarium for å få de nødvendigste vitaminer som kroppen trenger. Men det var ei jente som ventet på en bestemt dag da solen endelig skulle komme frem. Og det var KUN for en liten tid en bestemt dag. Om hun hadde kalkulert seg frem til dette eller om det forelå en gammel spådom skal være usagt. Uansett dagen nermet seg og hun drev å spredde det glade budskap til alle rund seg.

Men da det dro litt ut og ingen sol var å se, ble de irriterte på denne jenta. De mobbet henne og til slutt stengte de henne inni et mørkt rom. Plutselig kom sola… Alle var overlyklige og danset i engen. Mens den stakkars jenta fortsatt var stengt inne på rommet, så hun en svak liten solstråle som kom sivene gjennom dørsprekken… før den forsvant og det igjen begynte å regne…

Ja slik er det jeg husker filmen. Usiiiigelig trist synes jeg. Det er nå endelig godt at vi ikke har det slik selv om det kan føles slik til tider.

Det var da fryktelig å negativt dette innlegget ble på en søndag !!! Nei da får jeg ta frem noen bilder fra gårsdagens tur til Merkedammen her oppe i heia.

DSC_0141 DSC_0152

Både mann og hund storkoste seg på den lille utflukten vår. Det ble ingen bading på andre enn hunden. Kanskje en litt ufrivillig en, men noen ganger må hunden bare kjøles ned litt.

Etter dukkerten var hun nå i hvertfall i hundre.. Heppy skvett!

 

Vårt første blåbær fant vi også. Du skjønner vi er ikke så ofte oppe å går i heia, så om blåbærene har vært modne en stund, så har det gått oss hus forbi. Vi er nemlig ikke noe særlig glade i flott!! De er bare de mest ekle dyra som finnes synes nå jeg… *brrrggghh*

DSC_0156 Det fikk ikke stå lenge ifred. Det ble brått og brutalt røsket av sitt livgivende gren og havnet rett i en sulten Kanadisk munn….

Det var også andre fine farger langs bakken oppe i heia..

DSC_0157

DSC_0158

 

 

 

 

 

 

Da avslutter jeg med et lite stemningsbilde av min kjære i dype tanker mens Tinka holder utkikk..

DSC_0151

2 kommentarer:

Margareth sa...

Jaaaa!! Den husker ejg også!!! Har tenkt på den mange ganger.
Var hun ikke fra en eller annen rar planet?
Og så måtte de ta sol på skolen husker jeg.
Og så blomstret alt ute i løpet av en time. Kult.

Margareth sa...

Det høres helt korrekt ut ja! Det kan nok stemme at hun var fra en annen, jeg satt og tenkte på akkurat det samme
da jeg skrev dette. Merkelig å hva som fester seg noen ganger altså....