Stiklings thriller !

Hvem kunne ane at “nyfødte” stiklinger kunne skape så mye thriller på bare noen få dager??!

Her jeg sitter føles det nå i hvertfall slik! Nybakt “stiklingsmamma” (aka meg) fikk stiklingene trygt hjem etter en 4 timers kjøretur. Første prioritet var å få dem rett i potter! Så da var det nøye blanding av såjord og vermikulitt for at forholdene skulle være tilrettelagt for høyest mulig overlevelses prosent. Sprayet boks og jord med Atamon før jeg fylte litt vann i bunnen av mini-drivhuset slik at pottene kunne suge til seg litt vann.

Men SÅ kom tvilen… Hadde jeg gitt dem for mye vann nå? Var jorda for tett rundt stilkene slik at det ikke kommer nok oksygen til? Kanskje litt varme fra badgulvet ville hjelpe litt? Selvfølgelig med badlyset påtent hele natten! Tiiidlig neste morgen måtte jeg forhøre meg om hva som var best å gjøre. Joda, bedre med mindre varme og mer lys, så opp i vindurskarmen.

Det så bra ut en liten stund…men plutselig begynte Fuchsia stiklingene å henge med hodet…Neeiiiii!!! Hva skjer?? Er dette begynnelsen på slutten?? De neste timene var jeg borte for å sjekke hvert 5 minutt … og synet ble bare mer og mer sørgelig..I mitt hode fant jeg ut at pottene hadde fått alt for mye vann. Til slutt var det kun EN Fochsia igjen som ennå hadde et hevet hode. Det var det tenkte jeg. Da er det bare å forberede seg på en liten “begravelse” etter hvert, for her var det jo ingen håp….

Utover kvelden syntes jeg at det var en liten forandring igjen. Kunne det være? Hadde stiklingen begynt å heve hodene sine litt igjen? Jeg fortsatte å holde øye med – øynet et lite håp om at kanskje noen flere ville overleve, for det så fortsatt stygt ut for et par av dem. Og før jeg tok kvelden (lovlig sent) hadde alle utenom en hevet seg betraktelig! Yay tenkte jeg :-) Dette går kanskje veien alikevel!!

I dag morges løp jeg ut i stua for å sjekke tilstanden ( mer spennende enn å sjekke pakkene under juletreet på julaften!) og hva er det mine øyne ser!! Jo – de har ALLE våknet til live igjen og strutter som bare det!! Å du tørre kattesand å glad jeg ble! :-))

Konklusjonen og lærdommen av denne opplevelsen er: Ikke la stiklinger stå i direkte sollys om enn bare et par timer… (Åh glemte jeg å nevne det lengre oppe at det fortsatt var litt sol i den vinduskarmen jeg satte stiklingene i? Ja slik kan det gå….) Nå passer jeg på og flytter dem rundt så de ikke skal bli “bakt” ennå en gang… Skikkelig hønemor kan du tro!!

Så nå forventer jeg at det skal bli som historien om den stygge andungen som ble til en….